De Danseglade


William kristoffersen WEB bruk

William Kristoffersen: Vi er ikke tom for drivstoff

Vårdansen
På forsiden akkurat nå

William Kristoffersen er spaltist i De Danseglade. Her er hans bidrag i desembernummeret.

Hei, kjære venner!

Det har blitt senhøst, slik man også kan beskrive det som er virkeligheten for oss i Ole Ivars. Metaforen passer vel bra da et band er inne i sitt 54. år i underholdningens tjeneste. For min egen del har vi passert datoen for mitt første jubileum med bandet for lengst. Den 26. oktober 1984, var jeg nemlig så heldig å få bli med å feire 20-årsjubileum med Ole Ivars, bandet som ofte sies å komme fra Hamar. Ole Ødegård og Ivar Grønsveen var riktignok tenåringer fra Løten, og bandet ble starta på landsbygda, noen mil øst for Hamar i 1964. Arne Willy Foss, som begynte noen måneder senere, er opprinnelig fra Vallset. Tjueårsjubileet feiret vi med slekt, venner og flere hundre fans, på Rica Olrud Hotel (i dag Scandic Ringsaker).

Sven Ingvars var også med og gjorde ære på oss og feira med oss. Dette ble godt dokumentert av lokalavisene rundt Hamar. Alt var stort for meg. Veldig stort. Lokalavisen min, Eidsvold Blad, skrev «Tjuvjubileum for William», som oppslag på artikkelen de skrev for anledningen. Jeg hadde jo bare vært med i drøyt ett år da bandet jubilerte. Ole Ivars hadde en besetning på fem mann den tida, og sangen jeg opprinnelig hadde vært med på å gi ut på en vinylsingle med bandet Ad Astra, (fra hjembygda mi, Eidsvoll), kom ut på jubileumsalbumet. I Ad Astra sang vi, «Vi er seks mann i et danseband», fordi vi var seks i bandet. Med Ole Ivars ble det «Fem mann i et danseband». Denne sangen ga meg min første topp-plassering på Norsktoppen som låtskriver og bandmedlem noensinne.

Da opplevde jeg lykke. Lykke er ofte vanskelig å definere, men dette var lykke for meg. Lasse Johansen, som var hovedvokalist den tida, likte sangene mine veldig godt, noe som inspirerte meg voldsomt. Det ble til at jeg skrev og skrev, så å si hver dag. På «Jubileum», som LP’n og kassetten het, fikk jeg med hele syv sanger, pluss at jeg skrev norske tekster på to sanger som opprinnelig var svenske. Å se mitt eget navn så mange steder på ei Ole Ivars-plate ga meg en godfølelse som er nærmest ubeskrivelig. Det var megastort å holde denne LP-plata i hånda første gangen.

Noen av dere har sikkert fått tak i «Jubileum» på CD også, siden Tylden & Co ga ut alle albumene vi har gitt ut på Compact Disc, en del år framover etter millenniumskiftet. Jeg var veldig stolt, og ydmyk for at dette virkelig hendte den gangen. Det var jo drømmen min, som gikk i oppfyllelse. Ole Ivars var for meg, store helter, og de hadde holdt på i nitten år allerede da jeg kom inn i bildet. De hadde gitt ut 13 LP-plater uten min hjelp, for å si det sånn. Selv om det riktignok ikke var så veldig mye fart i sakene da i 1984, så var det allikevel ingen andre norske danseband som hadde mer vind i seilene enn Ole Ivars. Dansebandbransjen lå litt nede. Nå har jeg vært med i 34 år, og spilt inn 23 Ole Ivars-album i løpet av disse åra. De fleste låtene er også mine.

Hadde noen fortalt meg det i 1983, at de hadde sett dette i krystallkula si, da hadde jeg vel flira og sagt at jeg ikke hadde noen tro på slike spådommer. På alle disse albumene i min tid, har Arild Engh spilt trommer. Alle mennesker opplever dette tunge, triste med å miste noen man er veldig glad i. Det har heller ikke vi i Ole Ivars sluppet unna selvsagt. Det var tungt å miste Arild. Vi har med oss en fantastisk flink erstatter i Morten Nyhus. Han er kjempedyktig. Allikevel vil Arild Engh være navnet som står igjen som det største på lista over trommiser (uten å si noe negativt om andre trommeslagere som har gjort sin store og gode innsats). Vi spilte inn vårt foreløpig siste album til 50-årsjubileet vårt. Det ble spilt inn på Gjøvik med Arild bak trommene. Dette gjorde vi i 2013, selv om vi ikke jubilerte før året etter.

Arild bæres på gullstol av Tore og William etter konserten i Konserthuset 2016

Det har vært ei morsom, innholdsrik og svært interessant reise, og fremdeles er vi ikke tomme for drivstoff. Noen vil vel si at der er mange tidligere medlemmer som skulle vært nevnt i her. Alle har selvsagt hatt sin betydning og alle har gitt av seg selv. Takk til alle som føler at de ikke har fått noen «kred» av meg i denne artikkelen. Dere er ikke glemt, og jeg så opp til hver enkelt av dere også. For øvrig er det slik at både, Bjørn, Tore, Morten og jeg har hatt våre «helsesmeller», men bussen vår ruller fremdeles, og trekker dere oss opp, så fungerer vi som alt av gamle tekniske ting man kan trekke opp. Trykk på «Spreglede-knappen» vår, så gjør vi vårt beste. Ole Ivars ser fremdeles framover, vi tar på oss nye oppdrag og har i skrivende stund gitt ut vår første single for streamingmarkedet! En arrangør i Tana ville nemlig ha meg til å skrive en egen joik, når vi skulle komme dit å spille. Da vi ankom tettstedet i Finnmark den 19. august, hadde jeg nyskrevne, «Tanajoik», i veska og i hodet. Den måtte jeg synge selv, fordi det var umulig for Tore å lære den på en time. Vi øvde den inn på lydprøven tidligere på ettermiddagen, og urframførte den på Flerbrukshuset i Tana denne dansekvelden i august. Sangen ble mottatt med jubel og applaus, og etter hvert ble vi enige om å spille den inn, som den første låta med Ole Ivars, spilt inn for streamingmarkedet. Siden jeg først skriver om streaming, så mottok vi faktisk nylig vårt første platinatrofè fra Tylden & Co, for mer enn 4.000.000 streams av, «Kongen av campingplassen».

Jeg tror at alle i bandet føler at det både er morsomt og spennende, å få være en del av dette sirkuset fremdeles, og vi blir sannsynligvis sirkushester er god stund til, før vi rir inn i solnedgangen.

 

Takk til alle som støtter oss, og som har støtta oss gjennom alle år. Det er mange av dere, og mange burde vært nevnt og hatt stjerne i margen.

 

Alt godt.

 

William

(Tekst: William Kristoffersen. Foto: Asle Strand)

Redaksjon

Saker merket Redaksjon, er enten saker sakset fra De Danseglade, saker levert av eksterne skribenter, eller saker fra redaksjonen.

Les også