De Danseglade


William Kristoffersen-1

William Kristoffersen: LEV LIVET

Storås 2019
Aschehoug
På forsiden akkurat nå

Hei, og takk for sist! «Da ser jeg alltid lyst på livet», skrev jeg en vårdag på begynnelsen av nittitallet, da jeg satt på trappa og nøt vårsola. Jeg måtte bare finne fram gitaren i pur glede over den gode følelsen som våren ga meg. Slik føler jeg det enda, og jeg er helt sikker på at de fleste føler det samme. Da jeg sier de fleste, så forstår jeg jo at alt for mange sliter med allergier når bjørk og selje kler seg i grønt og viser oss at de har overlevd enda en vinter. Pollenallergikere er vel ikke like glad i våren som oss heldige som bare kan nyte det vi ser og opplever. Alle har jo sine plager som man må leve med, men det er vel allikevel all grunn til å se lyst på livet så lenge det finnes håp i hvert fall. Lyspunkt kan man oftest finne, for oss som lever i et land som vårt.

 

Nå er våren snart over, men sommeren står for døra. Det finnes alltids dem som ikke ser fram til sommeren også. De irriterer seg over mygg, klegg, veps og knott, forbanner gressklipping, naboen som griller og skråler, og sjøl må de beise både hus og hytte. Ja da, det finnes alltid noe negativt å tenke på, og alltids noe å surve over, men hvorfor skal vi gjøre det. Det viktigste vi gjør er vel å finne fram det positive i hver eneste time og i hver eneste dag. Nå når sommeren endelig kommer, etter det som var en seig vinter for mange av oss, så bør vi nyte den i lange drag. Kan du nyte dagene så nyt dem.

 

Jeg husker da min salige mor lå på det siste på sykehuset. Det var varme, vakre julidager, og hun ville aldri komme seg ut av sykesenga igjen. Da trakk sykepleieren gardinene skikkelig til side, slik at hun kunne se de grønne trærne i solskinnet, og den lyseblåe himmelen mot horisonten, og hun kunne høre småfuglene som kvitret ivrig utenfor i sommervarmen. Jeg forsto at hun satte umåtelig stor pris på det, selv om både hun og vi visste at for henne var det aller meste for sent. Jeg mener at vi må ta tak i det gode og det fantastiske som vi har rundt oss i hverdagen. Se deg rundt så ser du mye fint og vakkert. Det er til og med en velsignelse å høre at unga småkrangler på rommet sitt. Da er de i hvert fall friske og du vet at du har dem, og hvor du har dem. Du vet at de roer seg snart og de blir alltids venner igjen, selv om det går ei kule varmt innimellom. Det er så lett å henge seg opp i trivielle bagateller, i stedet for å fokusere på alt som er fint, godt og trivelig.

 

Ganske plutselig er det nå duket for sommerdans, festivaler og utendørs konserter igjen også. Dette er forbundet med glede for mange nordmenn, og er sikkert likedan for andre av våre skandinaviske brødre og søstre. Bobilene formerer seg nesten fortere enn lemen, og de som produserer alminnelige campingvogner sliter nok litt med å holde motivasjonen oppe med tanker om videre produksjon av disse som var så populære i årtider. Å sitte inne i vogna si å kjøre, inne i den flotte påkostede isoporkassa, i eget rullende sommerhjem, er jo egentlig helt konge (eller dronning, for den saks skyld). Jeg skulle gjerne hatt en slik bil selv, men foreløpig vet jeg ikke når jeg skulle få brukt den. Senere i livet kanskje. Optimisten i meg tenker i hvert fall slik. Senere i livet. Vi får i hvert fall håpe det blir en god sommer, selv om det er et begrep som også kan diskuteres i det vide og brede. En god sommer for arrangører av utefester er noe helt annet enn en god sommer for bonden, for sportsfiskeren, eller for de som skal selge inn TV-reklame i sommermånedene. Alle tenker forskjellig og har forskjellige ståsted. I ren egoisme håper jeg det blir en varm, regnfattig sommer med mye sol og lange, gode kvelder. Jeg liker ikke å måtte ta fram vinterjakka på sommerkvelder. Jeg tror at jeg nekter det i år. Det er klart at jeg forstår at det kan bli skogbrannfare om det blir for tørt, men da oppfordrer jeg heller alle til å bruke hodet. Jeg ønsker meg en sommer som blir slik som det oftest synges om. Varme og sol, iskrem, skummende kaldt øl og sommerbrune mennesker, der gleden er i fokus og nytelsen i høysetet. Litt «Syden» i Norge i to, tre måneder. Det hadde vært noe.

 

Ha en strålende sommer, og husk at uten mygg og knott så sliter fuglene med å holde liv i seg. Det finnes effektive myggoljer. Tenk imidlertid først og fremst på å kjøpe deg god solkrem for i min optimisme blir dette tidenes feriesommer! Jeg tilføyer allikevel ingenting med liten skrift, i tilfelle det skulle slå feil, og jeg står ikke inne for reklamasjon i forhold til noe som jeg har skrevet i denne artikkelen, men ellers, LEV LIVET. Det er det lureste du gjør og det beste du kan finne på. Og husk: For noen er det nettopp du som gjør livet verdt å leva.

 

Alt godt til dere alle ()Tekst: William Kristoffersen, foto: Arild Hansen)

Redaksjon

Saker merket Redaksjon, er enten saker sakset fra De Danseglade, saker levert av eksterne skribenter, eller saker fra redaksjonen.