De Danseglade


Tommy WEB

Tommy Michaelsen - 25 år med Picazzo

På forsiden akkurat nå

Picazzo har feiret seg selv i 2017 siden det er 25 år siden bandet så dagens lys. Mye har skjedd siden den gangen, men Picazzo holder stilen og er trofast mot den. Vi tok en prat med frontfigur og vokalist i bandet om tida som har vært og hva som skjer fremover, både for band og bransje.

Tommy har hatt en lengre pause fra Picazzo. Han ga seg i 2004, og var med på å starte opp igjen bandet i 2015. Det var en pause på i alt elleve år. Om han føler at han har kommet litt hjem?

– Ja, eller jeg er ihvertfall tilbake der jeg var. Da jeg ga meg i 2004, var jeg helt ferdig med det, og det var mange grunner og faktorer som bidro til det valget.

– Men i den pausa jeg har hatt har jeg lært ufattelig mye. Jeg kan nevne Rolf Graff og gutta i Lava, og ikke minst Vagabond prosjektet vårt. Vagabond tok jo helt av, og grunnen til det var at vi gjorde det «alle andre» tenkte, men aldri prøvde. Vi spurte publikum. Hva ville de ha? Deretter lagde vi helt spesielle låter, og det funka.

Hvorfor skar det seg?

– Det ble mye tull. Først ga Lars (Espen Skogvoll red anm) seg. Det var veldig synd, og litt av lufta gikk ut av bandet etter det. Eirik Johansen, tidligere Scandinaviavokalisten, kom inn, men slutta også etter et halvt år. Og da rakna det egentlig.

Til De Danseglade fortalte Eirik den gangen;

– Jeg fant ut etterhvert at det beste var å finne på noe annet.

Og det var slutten på et spennende prosjekt.

Picazzo feirer i år sitt 25 år jubileum

 

Generasjonsskifte

Det har de siste årene vært mange endringer i bransjen både for band og arrangører, hva skal til for å komme gjennom dette?

– Jeg tror rett og slett det er viktig at bransjen begynner å tenke litt utafor boksen. Arrangører trenger et publikum som både drikker og danser, slik er det, for det handler i mange tilfelle om ren økonomi. Det er dyrt å dra i gang fester, og risikoen er høy.

– Jeg har sett dette siden jeg kom inn i bransjen i 1981. Det er et stort generasjonsskifte. Men veien er jo ikke lang nødvendigvis. Blant musikerne som står på ei scene og spiller danseband, er det mange gamle rockere som har vokst opp med Beatles og Stones. Hvorfor ikke bare kløtsje opp gitarene litt? Jeg tror det ville bli en bra utvikling om man tenker litt mer i den retningen.

– Danseband eller ikke danseband. Vi har hørt dette før, og selv møtt fordommer, og det har tatt tid for Picazzo å bevise at vi hører hjemme i denne sjangeren. Jeg begynte å spille i 1981 og har opplevd hvordan musikk og stilarter har forandrer seg. Hvem skal fortelle hvem om hva som gjelder og hva som er bra dansemusikk? Det er ikke opp til meg, men vi må åpne for nye kreative artister og ikke sette folk i bås.

– Og nå er det slik at det du kan kalle danseband, sliter. Som andre. Publikum uteblir for det har blitt for mange sofaslitere. Folket sitter hjemme og synes det er bedre å bli underholdt med en konsert på TV, enn live. Derfor mener jeg at det er på tide å redefinere konseptet om hva som er danseband. Fornye oss litt, tenke ut av boksen. Picazzo har aldri kommet dit at vi defineres som et ordentlig danseband. Men det har gått bra allikevel.

– Vi har vært 25 år i veien, bruker vi å si.

Foto: Asle Strand

 

Redaksjon

Saker merket Redaksjon, er enten saker sakset fra De Danseglade, saker levert av eksterne skribenter, eller saker fra redaksjonen.

Les også