De Danseglade


Renate Hansen Bachelor danseband WEB

Med Bachelor i danseband

Warner sommer 2018
På forsiden akkurat nå

Renate Hansen (34) fra Bugøynes i Finnmark er nettopp ferdig med Bachelor i danseband. Hun er glad i å danse og ble hjemmefra flaska opp på dansebandmusikk.

Danseband med morsmelka

Renate vokste opp med dansebandmusikk, og da hun var liten gikk det alltid i dansebandkassetter når familien dro på bilturer.

– Pappa var en aktiv vokalist selv som sang kjente og kjære dansebandslagere til playback nede i kjellerstua. På denne måten ble dansebandmusikken den sjangeren som stod meg nærmest allerede i tidlig alder. Dansebandmusikken var fengende og tekstene traff meg med sitt jordnære og identifiserbare preg. Da jeg selv begynte å opptre med dansebandlåter til playback ga det meg mye glede å se virkningen musikken har på dansepublikummet. Det finnes virkelig ingen annen musikksjanger som byr på så mye glede, samhold, fellesskap og nærhet hos et publikum som dansebandsjangeren gjør.

Musikklærer

Renate studerte ved Nord Universitet på Levanger der hun tok faglærerutdanningen i musikk. Fra før av har hun en bachelorgrad som barnehagelærer. Faglærerstudiet kvalifiserer til å bli lærer i musikk.
– Da jeg etter mye «om og men» endte opp med å ta en faglærerutdanning i musikk var jeg aldri i tvil om hva bacheloroppgaven min skulle omhandle. Mens resten av klassen ville fordype seg i alt fra ulike musikkinstrumenter og deres tekniske muligheter, var jeg fast bestemt på at min bacheloroppgave skulle løfte dansebandmusikken frem i lyset. Flere lærere og medstudenter rynket på nesa da jeg presenterte utkastet av bacheloroppgaven min, og mange lo godt og sleit med å ta meg seriøst.

Renate ser for seg å jobbe i grunnskole eller kulturskole når hun skal ut i arbeid, men hun har et håp om selv å kunne fortsette med sin egen musikk innenfor visesjangeren og dansebandsjangeren.

– Kanskje jeg får gitt ut noe en vakker dag. Jeg har i alle fall tilegnet meg mye erfaring de årene jeg har studert på Levanger.

Noe av drivkraften man raskt oppdager i Renate, er engasjementet for å legitimere dansebandmusikkens og dens rett til en plass mer fremme i lyset.

– Til tross for dansebandsjangerens stabile popularitet hos publikum, kan man få inntrykk av at sjangeren ellers mangler anerkjennelse. I mange tilfeller blir det å like danseband ansett som «lavmål», dette fikk jeg også bekreftet gjennom arbeidet med bacheloroppgaven min.

– Da jeg forsøkte å finne informasjon til bacheloroppgaven min, var det en stor utfordring. Heidi Stavrum (også tidligere skribent i DD – red anm) er én av få nordmenn som har gått inn i kjernen av dansebandkulturen og som gjennom sitt doktorgradsprosjekt har videreført mye av kjernen i kulturen og musikken. Prosjektet hennes ble en klippe for meg da jeg skulle hente inn informasjon til bacheloroppgaven min. Våre svenske naboer har vært noe flinkere enn nordmennene til å følge opp sjangeren med forskning og dokumentasjon, og boka «Livets band – Den svenske dansbandskulturens historia» av Bogren og Eriksson ble også en real redning innen det historiske og teoretiske feltet.

William Kristoffersen var en bidragsyter for Renate Hansen i sitt arbeide

En av tingene Renate synes gjør dansebandsjangeren så interessant, er at den har klart å holde koken siden midten av 60tallet. Også i dag samler dansebandene danseglade mennesker i festlokaler og samfunnshus, allikevel kan man ikke unngå å legge merke til at dansepublikummet, i likhet med musikerne i sine favorittdanseband, blir eldre og eldre.

– Når man kommer inn i på et dansearrangement er det flertall av publikum fra 50+generasjonen, mens ungdommen i stor grad uteblir. Det kan indikere at dansebandsjangeren sliter med å fenge et nytt og yngre publikum. Denne observasjonen ledet meg inn på problemstillingen jeg valgte til bacheloroppgaven: «Vil dansebandsjangeren forsvinne sammen med vår eldste generasjon?» Etter så mange tiår med danseglede og god stemning i festlokaler i hele Norges land; nærmer vi oss nå slutten for den tradisjonelle dansebandsjangeren, og dermed også pardansen? Eller finnes det yngre musikere som vil spille til dans, samt et yngre publikum som er villig til å følge sjangeren videre?

– Å finne et konkret svar på problemstillingen min var selvsagt ikke mulig; det vil i alle fall ikke være mulig å finne et svar før om tidligst 10-20 år. Likevel kan man danne seg et bilde av hvordan fremtidsutsiktene ser ut ved å samle innspill fra mennesker som har tanker, erfaringer og kunnskap innenfor feltet.

– Om dansebandsjangeren skal overleve inn i fremtiden er man avhengig av yngre dansebandmusikere og et yngre, danseinteressert publikum. Ettersom det er yngre mennesker som er håpet for dansebandsjangeren i fremtiden, valgte jeg å basere bacheloroppgaven på en spørreundersøkelse blant den yngre garde, fra 18-35 år. Her ønsket jeg å få et innblikk i holdninger og tanker rundt dansebandmusikken. I tillegg gjennomførte jeg flere intervjuer med blant annet musikkstudenter i 20årene, arrangører av dansefestivaler samt danseinstruktører fra ulike steder i Norge. At dansebandmusikere er jordnære og folkelige fikk jeg bekreftet da jeg kontaktet et par aktive danseband for å høre om de kunne stille opp på videointervju under en dansehelg i Ålesund. Gro Anita Dybendal, Leif Dybendal og Hans Olav Trøen fra Contrazt, og William Kristoffersen fra Ole Ivars, stilte gladelig opp for å hjelpe meg med å få svar på det jeg lurte på. Dette står det virkelig stor respekt av, og det utgjorde en viktig del av bacheloroppgaven min. Jeg valgte også å gjennomføre skriftlige intervjuer med et par nyere festband, Vassendgutane og Sie Gubba, da det kan virke som om denne type band fenger det yngre publikummet mer og kanskje vil ta over for dansebandene i fremtiden.

Contrazt stilte velvillig opp for Renate

– Jeg er svært takknemlig for at alle tok seg tid til å besvare spørsmålene mine, avslutter Renate Hansen!

Spørreundersøkelsen

Spørreundersøkelsen er basert på 118 svar fra unge mennesker under 35 år, og dermed burde det gi et solid inntrykk av unges tanker og meninger når det kommer til denne sjangeren. Her er ett av spørsmålene fra undersøkelsen.

 

Hvor ofte hører du på dansebandmusikk?

– Med utgangspunkt i det faktum at den yngre generasjonen er de som har muligheten til å føre dansebandmusikken videre (både som musikere og publikum) var det svært relevant å finne ut hva slags forhold målgruppen har til dansebandmusikken. Flesteparten, med 42% av avgitte stemmer, kan gjerne høre på dansebandmusikk om musikken velges av andre. De færreste lytter til danseband «ofte» eller «av og til», med kun 17% og 15%. Noe bekymringsverdig kan det være at 1/4 av de som besvarte spørreskjemaet aldri lytter til dansebandmusikk.

Redaksjon

Saker merket Redaksjon, er enten saker sakset fra De Danseglade, saker levert av eksterne skribenter, eller saker fra redaksjonen.

Les også