De Danseglade


OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Hva er god dansemusikk?

På forsiden akkurat nå

Heidi Stavrum er kulturforsker på Telemarksforsking i Bø i Telemark. Hun er den eneste som kan smykke seg med tittelen «Doktor i Dansebandkultur». Hun har vært gjesteskribent i De Danseglade i hele 2015, og skriver om dansebandkulturen, slik hun har opplevd den gjennom sin forskning på danseband.

Heidi Stavrum_2
Heidi Stavrum er doktor i danseband, noe hun er helt alene om.

«Jeg kjenner det inni her», sa en danseglad dame til meg en gang, også la hun hånda på hjertet sitt. Kommentaren hennes var svar på mitt spørsmål om hvordan hun kunne høre at en dansebandlåt var en god låt. Hennes beskrivelse av hvordan hun bare kjenner det på seg, i hjertet sitt og i hele kroppen, at denne musikken er bra, jeg bare danse – det er én av måtene man kan beskrive eller forklare hva god dansemusikk er.

 

Sagt med mine forskerord, så handler kommentaren til den danseglade dama om musikk og kvalitet. For henne er det dansemusikkens evne til å skape følelser og lyst til å danse som er musikk med kvalitet. Men det finnes også andre måter å beskrive hva som er god dansemusikk på, og hva det er som skaper kvalitet i musikken. Kvalitet og danseband er et av temaene som jeg jobbet mye med i dansebandforskningen min. Nærmere bestemt har jeg undersøkt hvilke kvalitetsforståelser som gjør seg gjeldende i dansebandkulturen: Hva er det som gjør dansebandmusikk til god dansebandmusikk? Hvilke låter er de beste – og hvorfor? Og hva slags musikk er det man ikke liker? Og som følge av dette, hvordan blir et danseband til et bra danseband? Hvilke kvalitetskriterier må oppfylles da?

 

Ikke lett å måle kvalitet

Men å studere kvalitet er ikke så enkelt som det kanskje kan høres ut som ved første øyekast. Det som den danseglade dama mente var bra musikk, er kanskje noe helt annet enn hva en fan foran scenen eller en musikkjournalist vil si at er bra. Kvalitet er ikke noe statisk. Hva som ses på som godt eller dårlig varierer fra kultur til kultur, mellom ulike musikksjangere og situasjoner. Det forandrer seg også over tid.

Hanne-Mette-spellemann
Hanne Mette vant Spellemannsprisen i 2013

Som forsker i en ukjent dansebandverden var det i tillegg en utfordring for meg å skulle forstå kvaliteten ved noe jeg ikke kjenner så godt fra før. Selv om jeg er veldig interessert i mange typer musikk, så må jeg nok bare innrømme at jeg ikke var verdens største dansebandfan da jeg begynte å forske på temaet. Kanskje hadde jeg til og med noen av de utenforstående fordommene med meg – dansebandmusikk er vel ikke noe særlig bra, er det vel?

 

Til tross for slike oppfatninger, eller kanskje nettopp på grunn av dem, ville jeg derfor prøve å undersøke nærmere hva det er med dansebandmusikken som gjør at så mange liker den og synes den er bra.

 

Danseband (3)
Ole Ivars vant Gullskoen 2009 som årets danseband

Neste utfordring meldte seg raskt. Hvordan måler man kvalitet da? Det er heller ikke gitt på forhånd. I andre forskningsprosjekter og i debatter i kulturlivet går stadig diskusjonen: Har kultur god kvalitet når innholdet i den utfordrer oss og skaper debatt? Eller er kunsten og kulturen god når mange folk vil kjøpe den, høre på den eller se på den? Er musikken god hvis man tjener penger på den? Eller er det kanskje kritikernes terningkast som er det endelige beviset på kvalitet?
Hovedbildet er fra Gullskoenutdelingen 2005, der Ingemars vant.

Tekst: Heidi Stavrum

DD 1503_lavDette er en liten del av saken som stod i De Danseglades aprilnummer 2015. Klikk på forsiden av bladet for å lese mer om å abonnere på bladet. Eller du klikker den røde lenken lenger opp i saken!

—–

Dette er eksempel på saker som står i De Danseglade. Vi tar dansekulturen på alvor og skriver om fanklubber, musikere, arrangører og dansefolket. I tillegg har vi komplette oversikter som dekker alle arrangement for hele landet.

 

 

 

 

 

 

Redaksjon

Saker merket Redaksjon, er enten saker sakset fra De Danseglade, saker levert av eksterne skribenter, eller saker fra redaksjonen.

Les også