De Danseglade


Karin Fredriksen (7)

Dansemusikken reddet Karin Fredriksen

TrettenfestivalenStorås
På forsiden akkurat nå

Karin Fredriksen (66) er mye ute på dans. Dansen har fulgt denne spreke dama de siste 50 årene. Når hun feirer bursdag, tar hun gjerne og feirer den ombord i sitt andre hjem – Stena Saga?

Danseinteressen starta med vals hjemme på kjøkkengulvet, med faren.

– Pappa var syk og det var min mor som jobba. Han var hjemme og var husmor. Han brukte å høre på et radioprogram på lørdagskveldene, et program som spilte gammaldans, og en lørdagskveld sa han at nå var det på tide at jeg lærte meg å danse. Det var en vals minnes jeg, ler Karin.

 

Karin er født på Bø i Vesterålen, men flytta etter hvert til Harstad. Etter den spede starten hjemme på kjøkkenet ble det mye dans for Karin.

– Dette var den tida da det var dans på lokalet. Da var en ofte ikke hjemme «før en gikk i fjøsen», og jeg minnes mange koselige kvelder med tango og swing, til tonene fra trekkspell og gitar.

 

Karin flytta sørover til Jessheim nord for Oslo i 2000. Hun trengte å starte med blanke ark etter den største tragedien en mor kan oppleve. Datteren Nancy ble drept i en tragisk bilulykke.

Karin Fredriksen (15)– I 1998 skjedde det forferdeligste i livet mitt, da Nancy blei drept. Hun hadde akkurat fylt femten.  Ho var solstrålen for så mange Nancy – var glad i dansemusikk og gikk på dansekurs i Harstad swingklubb.

– Men det var en dag en som leka Gud. Bilen han kjørte, fôr utfor veien på Stangnes, og ble kløyva i to.

– Det var fire i bilen, og ei drept.

Nancy.

– Du kunne ikke se skadan på ho, men ho va den som måtte bøte med livet……

 

Hvordan klarer man å komme seg etter en slik opplevelse?

– Det jeg gjorde var å sette meg ned å skrive. Jeg skreiv veldig mye. I tillegg var ikke minst musikken og dansemusikken noe som liksom blei redningen for meg, samtidig som jeg hadde veldig gode venner rundt meg.

– Jeg hadde bestilt meg tur fra Oslo med SS Norway, før tragedien skjedde. Dette var et stort dansecruise jeg lenge hadde gleda meg til, men jeg var nå veldig lite lysten på å dra.

 

– Men mange sa; Du må dra, men det er lov å gråte. Vi skal stå rundt deg.

 

– Slik ble det at jeg dro på denne turen bare noen måneder etter Nancys bortgang. I dag angrer jeg ikke på at jeg gjorde dette, sjøl om det var mange onde tunger rundt om som ikke skjønte at jeg kunne gjøre noe slik så like etterpå.

 

Det ble en tung prosess på mange måter for Karin i tida etter datterens død, rettsaker og oppgjør, og kampen for å komme seg videre i livet.

– Jeg følte at jeg sjøl måtte ta styringa i livet mitt tilbake. Jeg røyka veldig mye da, og ødela vel egentlig livet mitt med røyken. I tillegg fikk jeg «alt» som fulgte med, blant annet kols.

– Nå er det fire år siden jeg slutta.

Karin Fredriksen (5)
For et drøy år siden traff Karin Stig Teigseth, og de har stor glede av dansen og hverandre.

 

 

 

 

DD 1502 ForsideDette er en liten del av saken som stod i De Danseglades aprilnummer 2015. Klikk på forsiden av bladet for å lese mer om å abonnere på bladet. Eller du klikker den røde lenken lenger opp i saken!

—–

Dette er eksempel på saker som står i De Danseglade. Vi tar dansekulturen på alvor og skriver om fanklubber, musikere, arrangører og dansefolket. I tillegg har vi komplette oversikter som dekker alle arran

Redaksjon

Saker merket Redaksjon, er enten saker sakset fra De Danseglade, saker levert av eksterne skribenter, eller saker skrevet av redaktør - Dag Mangseth.

Les også