De Danseglade


Ole Ivars 2013 WEB

Ole Ivars: En kortversjon av hele historien

Storås 2019
På forsiden akkurat nå

Vi er snart på vei inn i høsten, og kan se tilbake på årets festivaler. Mange av dere lesere har danset eller hørt Ole Ivars i løpet av sommeren. Her er en liten kortversjon av hele historien ti ldette flotte bandet som i år fyller femti år.

Ole Ivars ble grunnlagt i 1964, etter at 16-åringene Ole Ødegård og Ivar Grønsveen hadde sittet klistret til hver sin radio, innstilt på Sveriges P3. Ut av radioen kom toner som skulle gjøre uutslettelig inntrykk. Sven-Ingvars het gruppen, og de bød på en krysning mellom rock og pop som virkelig skulle inspirere gutta. Som 17-åringer starter de bandet Ole Ivars med Ivar som frontfigur, gitarist og sanger. Ole spiller stolt på sitt Farfisa-orgel. Riktignok tåler det ikke kulde, så ute på spillejobb vinterstid hyler instrumentet som en elskovssjuk sel i flere timer. Men med egen vifteovn på plass, løser gutta problemet så godt de kan. Med seg har de Arne Willy Foss på saxofon og andre blåseinstrumenter, Knut Pedersen på bass, Per Hexeberg på trommer og Arne Vidar Bråthen på gitar. Og dermed går startsignalet for det som skal bli Norges største dansebandsuksess.

Den første singelen gutta gir ut, «En venn i gitaren» og «To små forglemmegei» selges i ca 1600 eksemplarer. De aller fleste til familie og venner. Det virkelig store gjennombruddet lar vente på seg, men da «Regnets Rytme» inntar førsteplassen på Norsktoppen lørdag 2. november 1968 er det gjort.
Etter en spillejobb i Arendal mot slutten av 60-tallet blir unggutta plassert på et hotell der det ikke er særlig aksept for musikeres nachspiel. En av gjestene, en voksen mann, banker strengt på døra og sier at nå må de slutte å le, for han skal sove. Slikt gjør du ikke ustraffet. Siden det er oppussing på gang på hotellet, står det en Nilfisk støvsuger med muligheten til både å blåse og suge på gangen, sammen med en sekk mørtel og en tjukk rull med gulvbelegg. Gutta fyller støvsugeren med mørtel, som de så blåser inne gjennom det digre nøkkelhullet til naboen. Samtidig plasseres linoleumsrullen foran døra, før de løper inn til seg sjøl. Mannen river opp døra, og får den 100 kilo tunge rullen deisende inn i rommet med et brak. Gutta ler så de holder på å sprekke, men klarer å holde seg når de ringer ned til resepsjonen, forteller om bråket og ber pent om at de får litt søvn, slitne som de er. Damen fra resepsjonen kommer sporenstreks opp og tar for seg mannen på naborommet…

Ole Ivars gamle dager (1)Sommeren 1993 slippes plata «Spellemannsblod». Den skal få kritikerne til å ta Ole Ivars på alvor en gang for alle. Publikum er da også bergtatt. Spellemannsblod setter ny rekord i 1993 og 1994 med 78 uker på Norsktopplista og flest førsteplasser gjennom to år.

Egentlig skrev William «Jag trodde änglarna fanns» med tanke på sine svenske venner i Thorleifs. Men de vil ikke ha den. I ettertid skal Ole Ivars prise seg lykkelig for akkurat det. Gutta blir kjent med Kikki Danielsson på et cruise i Karibien. Hun er lett å be, og sammen skal de skape en av Nordens aller største hits.

Ole Ivars fikk den første Spellemannprisen samme år det ble etablert en egen klasse for danseband, i 1996. I ettertid har de fått ytterligere seks priser, og i tillegg blitt utnevnt til Årets Spellemenn. De er også blitt kåret til Tidenes norske danseband av NRK.

Gjennom 50 år har det vært med 25 musikere i Ole Ivars. Dagens medlemmer er Ole Ødegård, Arne Willy Foss, Arild Engh, William Kristoffersen, Tore Halvorsen og Bjørn Elvestad. I tillegg har Morten Nyhus traktert trommene i det siste, gjennom Arild Enghs sykefravær.

Les hele saken i De Danseglades februarnummer

Brynhild Marit Berger Møllersen

Les også