De Danseglade


Kjetil Granli

Kjetil Granli

På forsiden akkurat nå

Kongsvingergutten som fikk sin drømmejobb.
Dette er gutten som tidlig fant dansebandkompen. Allerede som 6 åring satt Kjetil bak trommene hjemme hos sin musikalske familie. Vordene batterister blir både “elsket og hatet” i sine nabolag. Kjetil ble mest elsket fordi han så tydelig viste sin ærlige holdning til musikk.
– Jeg har alltid likt dansebandmusikk sier Kjetil til DD.
Allerede som 23 åring flyttet han til Sverige. Året var 1988. Det året sluttet Bjarne Lundquist som “trummis” i Streaplers og ble erstattet av Kent Szwonder. Det var hektiske tider i bandet som senere skulle bli Kongsvingerguttens musikalske plattform i de neste 20 årene. Et stort 30 – års jubileum var under oppseiling med mye pomp og prakt. Og i jubileumsåret 1989 deltok kjente sangere som Gert Lengstrand, Curt Borkman, Ove Pilebo og Robert Löfvendahl på en større turne.
I 1990 åpnet muligheten seg for Kjetil. Han var flyttet til nabolandet for å satse på musikken på heltid. Og i dette året sluttet Towe Widerberg og Kent Szwonder i Streaplers og ny sanger ble Bosse Møllberg og på trommer Kjetil Granli.
Ketil var både stolt og glad. Det var en ære og få overta som musiker i dette respekterte og ærverdige dansebandet. Et ærefullt oppdrag som den dag i dag fyller hverdagen til Kongsvingergutten. Kjetil har mange oppgaver i Streaplers. Foruten sang og trommer ivaretar han all reklame og scenedekor i bandet. Og om ikke det var nok! Han skriver også tekster, som for eksempel “Mot ett nytt liv for meg”. I 2010 ble Kjetil Granli tildelt Guldklaven i kategorien “ Årets trummis” av juryen i Malung.

DD har stilt “Ambassadøren” noen spørsmål.
Hvordan skal dansebandmusikk oppleves for øret?
– Musikken skal ha en bra puls og være lett å danse til.

Hvordan skal dansebandmusikk fremføres for å tilfredsstille den kresne dansefot?
– Vi må spille et tempo som swinger, men ikke for fort. Da blir det for mye hopp og sprett. Lydvolumet skal være behagelig på dansekvelden.

Din største opplevelse med Streaplers?
– Svensktopprekorden med melodien “Till min kära” og dansecruise i Stillehavet.

Din verste opplevelse med Streaplers?
– Da vår musikk mentor og keyboard mann Lasse Larsson døde av kreft.

Hvilken annen musikkstil/sjanger lar du deg inspirere av?
– Countrymusikk, gjerne Eagles og Vince Gill.

Planer fremover for Streaplers?
– Når dere leser dette har vi deltatt i en Streapler’s dokumentar på SVT 1. og 2. påskedag. Vi skal ha en DVD release i sommer og en ny plate “Fra Kungälv till Nashville” slippes til høsten.

Hvilken type dansemusikk vil du si er spesiell for Streaplers?
– Vi er nok mest kjent for bra Bugg og Rock’n roll takt. Vi prøver naturligvis å tilfredsstille det brede lag av publikum. Jeg er glad for at mange også lytter til dansebandmusikken. Det vises tydelig når de største “hitsen” de seneste årene er ballader.

Kritiske røster hevder at sjangeren danseband fremføres likelydende.
– Disse uttalelsene kommer fra folk som ikke har noen kunnskap om dansebandmusikken. Vår musikk har en hensikt. Den skal få folk til å danse og til å føle og kjenne på hverdagen i livene deres. Ingen ulempe å være godt utrustet, følelsesmessig og litt småromantisk. Alle de store og mest kjente dansebandene har sin spesielle stil som skiller dem fra hverandre. Med interesse følger kunnskap, så enkelt er det bare. Følger du ikke med i Jazz musikken oppleves den av mange også som likelydende.

Hvor høyt står saksofonen i ditt hjerte rangert på en skala fra 1 – 9?
– Jeg velger tallet 6. Selvsagt har saksofonen en stor ære for den musikalske fremgangen for sjangeren.

Din vurdering av dansebandmusikkens fremtid?
– Dansemusikken er dagens folkemusikk og kommer alltid til å finnes. Den største faren for bransjen er at orkestrene selv tar seg så mye betalt at billettprisene blir for høye. Da vil til slutt publikum utebli. Arrangørene må også tjene penger. Heldigvis virker det som om at prispolitikken i Sverige og Norge har stabilisert seg.

Bidrar Dansebandkampen på svensk TV til økt interesse?
– Ja. Dansbandskampen har bidratt til mer forståelse for danseband. Jeg vil si det så sterkt at det har blitt mer stuerent og spille dansebandmusikk i Sverige.

Hva opprører deg mest?
– Kollegaer som drikker når de spiller og orkestre som nesten spiller play back.

Hva gleder deg mest?
– Når publikum har hatt en god kveld, enten på dansebanen, bare ved å lytte eller en kombinasjon av begge.

Hvordan er arbeidsmiljøet i Streaplers?
– Det beste arbeidsmiljøet i Sverige.

Hvordan oppleves det nordiske publikum fra scenekanten?
– Det nordiske publikum er dansante og bra. Nordmenn går ut for å more seg, svenskene går ut for å bli moret. Derfor er det ekstra artig å komme til Norge og spille.

Kan du beskrive hvordan det er å spille på ulike steder i Sverige – i sør, i vest, i øst og i nord?
– Vest i Sverige er det mest bugg og publikummere fra 20 og opp til 70 år. I sør Sverige er det nesten bare foxtrot selv om buggen er på vei inn i alderen 45 til 70 år. I nord Sverige er det nesten bare foxtrot. Buggen er på vei inn i alderen 35 – 70 år. I øst mot Stockholm er det vel en mer udefinert blanding. Buggmiljøene er i vekst.

FAKTA OM STREAPLERS
Streaplers ble stiftet i 1959. Den gang var det et skiffle band. Ble svenske rocke konger i begynnelsen av 60 – tallet da Gert Lengstrand ble sanger i gruppen. I slutten av 60- tallet la bandet om til å synge på svensk og ble et danseband. Streaplers er i høyeste grad et “liveband” og har ingen på forhånd innspilte hjelpemidler.
Kjørte mil på turneer: 5000 mil i året x 52 år
Antall opptredener i året: 120.
Forbruk av turnebusser: 10
Antall opptredener i verdens største Dansbandsvecka: En gang hvert år siden 1995.
Spilt for tørste antall publikum noensinne: 10.000
Spilt for største antall publikum på dansegalla: 3000

STREAPLERS BESETNING I DAG:
Håkan Liljeblad, Kjetil Granli, Kenny Samuelsson, Anders Larsson og Henrik Uhlin. Göran Liljeblad jobber nå kun i kulissene.
Du kan lese mer om Streaplers på www.streaplers.se

Redaksjon

Saker merket Redaksjon, er enten saker sakset fra De Danseglade, saker levert av eksterne skribenter, eller saker fra redaksjonen.

Les også